Kampen mot den flerkulturelle utopien

733px-utopiaortelius

For Altermedia Norge

I 30 år har makteliten i Norge kjempet beinhardt for det flerkulturelle samfunnet. De har satt i gang et prosjekt som vil bli den største og mest radikale samfunnsomveltningen som noensinne har skjedd på norsk jord. Den kan ikke likestilles med noe annet i vår historie.

Selv etter 30 år med iherdig arbeid har makteliten ennå ikke lykkes i å realisere den flerkulturelle ”visjonen”. Det er mange år med røde tall. Og selv etter 30 år med mislykkede forsøk blir fremdeles de samme personene som skapte problemet spurt hva vi skal gjøre når det oppstår ”flerkulturelle problemer”. Den norske offentligheten har merkelig nok den oppfattning at problemskaperne også er problemløserne. Det er ikke rart vi ikke kommer ut av uføret.

Makteliten har åpenbart aldri engang tenkt tanken at det flerkulturelle samfunnet kanskje ganske enkelt ikke er realiserbart. Det ville være den logiske konklusjonen etter 30 år med mislykkede forsøk, men den vil de ikke gå med på. De vil ha det til at det dreier seg om rasisme, om manglende evne til å forstå andre kulturer eller om egoisme. Men det stemmer ikke. Det dreier seg om en samfunnsidé og en samfunnskonstruksjon som ganske enkelt ikke fungerer.

Den flerkulturelle samfunnsideen er en utopi. Det er et prosjekt utklekt ved et skrivebord fjernt fra virkeligheten. Makteliten har nok selv innerst inne innsett at deres utopi er svak og lite holdbar, for den eneste måten de har greid å presse den på folket har vært gjennom svært udemokratiske metoder. De har gjort det enten ved å skjelle ut folk for å være rasister, å mistenkeliggjøre deres motiver ved å kalle dem egoister eller ved moralsk utpressing ved å hevde at de nekter å hjelpe folk i nød. Noen reell diskusjon om utopien har de aldri villet ha.

Vi må ikke glemme at vi står overfor og bekjemper en utopi. Det er merkelig hvor lite reell motstand den flerkulturelle utopien har hatt i Norge, særlig med tanke hvor naiv den er. Å tro at vår del av verden kan bli en slags verden i miniatyr (den globale landsby), ja som en slags flerkulturell Kardemommeby, hører ikke hjemme i virkeligheten. Utopien passer bedre som en temapark bygget av Disneyworld eller et lignende prosjekt innen underholdningsindustrien. Verden fungerer ganske enkelt ikke på den måten, men det er noe utopistene aldri vil komme til å ta innover seg. De er blendet av utopien.

Vår hovedmotstander er faktisk ikke Ali eller José på gatehjørnet, men utopistene i maktens korridorer. Det er deres virkelighetsfjerne idealer og udemokratiske metoder som har brakt oss inn i dette uføret. De vil aldri innse at de tar og har tatt feil i 30 år, så det er opp til oss å sette en stopper for deres samfunnsødeleggende prosjekt. Alle kan bidra om de virkelig ønsker det, om det er økonomisk, gjennom informasjonsankning, å tilfeldig etterlate seg flyveblader hvor man ferdes eller gjennom organisert utdelning. Det finnes oppgaver for alle – uansett om man vil stå i rampelyset eller hjelpe til anonymt i bakgrunnen. Ingen oppgave er for liten og ingen er for stor.

En ting er i hvert fall sikkert: det må gjøres. Før det er for sent!

Stikkord: , ,

Én kommentar to “Kampen mot den flerkulturelle utopien”

  1. Eva Says:

    Vi hadde i Europas historie et flerkulturelt Imperium, hvordan det gikk til slutt, det vet vi alle. Presset ble til slutt for stort og det en gang så mektige Romerriket smuldret opp.

    Dagens politikere mangler fullstendig fantasi og klarer ikke å forestille seg at morgenens Norge ikke kommer til å bli det samme som nå, dersom vi slipper alle verdens kulturer inn. Det er nok sant at samfunnet er i konstant endring, men med dagens demografiske trender er vår kultur utrydningstruet.

    Europeiske land med større andel av fremmede kulturer er på ingen måte paradis.

    Dersom vi bare sitter og klager, da skjer det ingenting positivt heller. Alle må bidra på en eller annen måte, men det er det som er for tungt og vanskelig for mange. Enklere å sitte på en pub med kompiser og drømme om «den dagen vi får makta» eller nostalgisk minne «de gamle, gode dagene». Behagelig, klart, men fullstendig uvirksomt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: