Brüssel en europeisk hovedstad?

bruxelles

Eksklusivt for Altermedia

Alle reiser gjør oss klokere og noen dager i byen som fremstilles som den europeiske hovedstaden ble svært lærerike for meg. Jeg fikk en mulighet til å se en levende visjon av noe som kan være et fremtidig Europa.

Som en person nysgjerrig på verden håpet jeg å møte den lokale tradisjonelle kulturen og befolkningen, men dette viste seg til å bli en stor utfordring i Brüssel sitt tilfelle. Byen har blitt et veldig kaotisk sted, der både tradisjon, historie og opprinnelig befolkning må vike plassen for et nytt hyperurbant og moderne, kaldt og flerkulturelt samfunn.

Offisielt utgjør innvandrere ca 40% av byens innbyggere, de kommer i stor grad fra land som Marokko, Algierie, Tyrkia, Kongo og Rwanda, men å finne personer av europeisk opprinelse kan vise seg å være vanskelig i store deler av byen. Områder der belgiere holder seg sammen er få og disse krymper i størrelse fra år til år, da byen opplever utflytting av den hvite befolkningen, som flykter  til områder uten immigranter. Immigrantene har også flere barn enn den opprinnelige belgisk befolkningen, ifølge statistikkene var navnet Muhammed det aller mest populære guttenavn i Brüssel i fjor. Jeg har sett uttalige hijab/niqab kledde kvinner med tallrike barneflokker og faktisk ingen lyshåret kvinne med barnevogn.

Hver dag kjører tusenvis av biler til byen, da de hvite flyktninger i eget land kjører i endeløse køer til de tallrike kontorer i byens sentrum. Deres arbeidsplasser er enklaver av hypermoderne og sjelløs arkitektur. Mellom disse blanke og høye kontorbygninger finner vi rester av gammel arkitektur, et sørgelig bilde av byens forsvinnende egenart. Gamle vakre kirker forfaller i distrikter dominert av fremmedkulturelle innvandrere, stumme vitner av nasjonens identitetsforfall. Færre enn 10% av befolkning går til kirken i dag og flere av de romersk-katolske kirker er planlagt å gjøres om til moskeer.

Historiske boligstrøk forvandles til sosialboliger for «nykommere», som innvandrere pent omtales som av politisk korrekte krefter.  Rester av byens en gang så imponerende forsvarsverk står isolert og nesten kvalt av moderne Brussel2 Belgia5arkitektur i fullstendig disharmoni med sine nåværende omgivelser.
Det finnes noen få bevarte deler av historisk arkitektur som i dag skal tjene som turistatraksjon, men disse er bare enkeltstående bygninger eller små steder av byen omringet av et hav av bygninger i alle stiler i en lite helhetlig og pen kombinasjon. Mangel på planlegging er tydelig, da Brüssel er så variert i sin arkitektur at byen fremstår helt kaotisk. Skitne gater ser nærmest surrealistisk ut, når aviser og annen søppel virvles rundt med vindkastene.

Tusenvis av plakater etter valget til Det europeiske parlamentet minner oss om at denne byen ikke lenger er under europeisk styre. Fra vegger smiler ansikter til oss av de nye belgierne, etterkommere av ikke-europeiske innvandrere.  Moskeer, tallrike innvandrerbutikker og deres kunder påkledd i sine tradisjonelle klær et tydelig tegn på at betegnelsen «Det lille Maroko» er et riktig ord på dagens Brüssel. Inntrykket at vi har med en nord-afrikansk hovedstad å gjøre ble enda sterke da jeg ved frokosten på hotellet oppdaget at jeg var den eneste hvite personen i spiserommet. Alle andre gjester og personell var av afrikansk opprinnelse.

Ved første øyekast har byen mange serveringssteder, men tradisjonelle restauranter finnes knapt, de aller fleste serveringssteder i dag er eid av innvandrere fra Nord-Afrika eller Tyrkia. Den aggressive og for oss nordboere så fremmed markedsføring der potensielle kunder blir nesten fysisk dratt inn på restauranter og kafeer var svært ubehagelig.

Politikernene engasjeres i endeløse diskusjoner om hvilke språk som burde være dominerende, fransk eller nederlandsk,  men ingen reagerer lenger på arbeidsannonser der det kreves flytende tyrkiskkunnskaper – det nye arbeidsspråket i det flerspråklige landet.

I de sørlige delene av byen finnes det luksuriøse boliger for de rikeste, selvfølgelig utstyrt med overvåkningskameraer, for sikkerhetsskyld. Politiets sirener hyler natt etter natt, minner meg om at Brüssel ikke er noe sted å oppholde seg i om natten. Til og med de vakre parkene i byen, tilsynelatende oaser av ro i den bråkete byen forvandles til svært ubehagelige plasser etter mørkets frembrudd. Nylig installerte overvåkningskameraer i parker, ramponerte søppelkasser og benker, lekeplasser dekket med graffiti og søppel strødd utover stiene viser tydelig at det finnes ingen trygge steder her lenger. De hundre år gamle vakre trærne i parkene har sikkert vært vitne til mye av kriminaliteten som den flerkulturelle byen opplever.

Dagens Brüssel er et forvarsel – et overfylt, urbanistisk, multikulturelt mareritt, som store deler av Europa forvandles til i dag. Det er trist, da Belgia med sitt milde klima og veldig varierte planteliv er et ideelt sted for jordbruk og kunne ha vært et virkelig trivelig land. Dessverre har bare de sørlige delene av landet (Wallonia) fortsatt klart å beholde mer idyllisk karakter med landsbygder og mindre byer.

Walloniawallonia

Livet blir aldri det samme etter oppholdet i Brüssel, og selv den beste sjokoladen klarte ikke å gjøre inntrykket søtere. Disse dagene tilbrakt i byen, selv om de var ubehagelige, var viktige. Det lærte meg hva årene med intens pro-multikulturell propaganda og nedtoning av negative konsekvenser kan gjøre med et samfunn. Tynget av påført dårlig samvittighet (over kolonitiden og den moderne økonomisk veksten) trekker de hvite seg stille unnå når både de fremmede folkegrupper og deres kultur er på fremmarsj. Tanken at dagens Brüssel kan være fremtiden for mine barn tar søvnen vekk fra meg.

Se passivt på eller nyte denne likegyldigheten for nasjonenes fremtid er ikke lenger mulig for meg. Jeg håper at også du som leser denne teksten sier nok er nok og engasjerer deg til å stoppe denne for oss skadelige prosessen av tap av egenart og identitet. Våre barn fortjener å leve i en trygg og harmonisk verden. Den multikulturelle storbyen Brüssel er ikke et sånt sted lenger.

Youtube filmer fra dagens Belgia finnes her.

Og for dem som kommer fra Paris (30 000 biler brent i opptøyer i løpet av ni måneder og 75 000 tilfeller av gjengvold), minner Brüssel fortsatt om et paradis

Stikkord: ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: