Historien om revolusjonen innen antropologifeltet

Soviet_censorship_with_StalinI dagens vitenskaplige miljøer støttes påstandene om konseptet menneskelige raser som en sosial og kulturell konstruksjon.

Hvem står bak denne dramatiske forandringen fra den fysisk, biologibaserte antropologien – som handler om anatomiske og fysiologiske forskjeller mellom populasjonsgrupper til en kulturell- og sosialantropologi med røtter i samfunnsfag?

En enkelt person klarte å forandre hele grunnlaget for den antropologiske lære – Franz Boas (1858-1942). Den tyskfødte jødiske vitenskapsmannen ble grunnlegger av The American Anthropological Association og døpt av media som far for en ny amerikansk antropolgi. Han oppnådde doktorgrad i fysikk og senere studerte han geografi og antropologi. Begge av hans foreldre var radikale sosialister. Boas fortsatte denne politiske tradisjonen og ifølge the United States House of Representatives samarbeidet Boas med 44 kommunistiske organisasjoner. Han hadde gjort en imponerende karriere som antropolog. I 1912 skrev han ”Change in Bodily Form of Descendants of Immigrants”, hvilket kritiserte ideer av rasekategorier og typologi. Hans forskning fikk stor oppmerksomhet og påvirket den offentlige debatten i USA. Han var en aktiv deltaker i samfunnsdebatten i populære media.
Frem til 1915 hadde hans studenter og tilhengere kontroll over 2/3 deler av styret i American Anthropological Association. Fra 1919 ble mestparten av den antropologiske forskningen i USA gjort av hans studenter. De hadde et felles politisk mål – å dominere institusjonsstrukturen innen antropologien. Til å begynne med var denne kulturelle determinisme som de representerte, bare en gren av antropologi, et supplement til genetikk og antropologi av raser. Boas med sine tilhengere utviklet nye konsept av kultur, en kritikk av tradisjonelle amerikanske verdier. Vitenskapsmenn fungerte som intellektuelle på offentlighetens vegne, hjalp til å forme nye opinioner og populærvitenskap.

Langt fra alle antropologer var enige med F. Boas. Hans skeptiske ideer til evolusjonær utviktling og genetiske faktorer vekket stor uenighet i de vitenskaplige miljøer.

Hans studenter og tilhengere dominerte fort akademia og fikk stadig økende innflytelse. De mest kjente navn her er Gene Weltfish, Melville Herskovits, Otto Klineberg, Robert Lowie, Gladys Reichard, Ruth Benedict og Margaret Mead (de to siste har lagt grunnlaget for det syn at det er samfunn og ikke evolusjon som skapte forskjeller mellom menn og kvinner og deres roller). Den mest kjente tilhengeren var Ashley Montagu (hans egentlige navn Israel Ehrenberg). Han skrev ”Man`s Most Dangerous Myth: The Fallacy of Race” som ble en kontinuasjon av argumenter mot eksistensen av raser. Han foreslo i 1942 en erstatning av betegnelse ”rase” med ”etniske grupper”, og argumenterte at de biologiske forskjellene er minimale og uten betydning, at det er utelukkende kultur og miljø som har gjort menneseker forskjellige. Han fikk mye oppmerksomhet fra aviser, magasiner og det nye mediet fjernsynet. Hans politisk korrekt linje ga ham mye anerkjennelse og suksess.

I 1949 ble UNESCO oppfordret til å presisere et program som skulle forandre antropologien for alltid. Ashley Montegu fikk en mulighet til å påvirke den politiske og sosiale opinionen i en stor grad. Det nye Statement on Race fikk mye kritikk for sin ensidighet, basert utelukkende på synet av kulturell antropologi. De mest kjente kritikerne var R. Ruggles, R.A. Fisher, F. Lens og H. Weinert – genetikere og antropologer. Den nye definisjon av rase minimaliserte de biologiske forskjellene og oppmuntret til gjenkjennelse av kulturelle forskjeller i et nyliberalt syn. Som en konsekvens ble FNs Declarationon Race and Racial Prejudice vedtatt i 1978. Denne fratar nasjoner mulighet til å regulere tilgangen til landet etter etniske og rasemessige linjer i massmigrasjonens alder.

Med tiden ble de politiske undertonene av den moderne kulturelle antropologien synelig. I 1997 skrev den jødisk-amerikansk antropologen Gelya Frank at den amerikanske egælitariske antropologien tjener den sosiale agendaen og er ”optatt av å forandre multikulturelle teorier til agendaer for aktivisme”.

Flere moderne vitenskapsmenn kritiserte Boas’ teorier – Baker 1998, Viswerswarn 1998, Williams 1996, Willis 1972. I 2002 publiserte Cores Sparks and Richard Jantz en rapport i The Proceedings of the National Academy of Sciences at Boas har trukket feilaktige konklusjoner. De hadde reanalysert hans statistiske funn og kitiserte det empiriske grunnlaget av hans studie. De viste at hans forskning ikke bare var feilaktig, men også støttet det som morfologer og morfometri prøvde å bevise – at forandringer i målene av kranium følger genetisk variasjon. Som en reaksjon ble dette studiet kritisert og latterliggjort i 2003.

Eksaminasjon av Boas vitenskaplig slagskraft viser oss at akademiske miljøer er styrt av politikk og ikke er helt objektive. Moderne tilhengere av egælitarismen er Richard Lewotin, Leon Kamin, Jared Diamond, Stephen J. Gould. De skriver mange populærvitenskaplige artikler i Natural History, Nature, Discover, Times, Newsweek og omtales som autoriteter. Deres motstandere blir sjelden gitt muligheten til å diskutere og er bedømt som sneversynte og ignorante.

Det er på tide å innrømme at kulturell antropologi er en politisk reaksjon i etterkrigstiden og på ingen måte er en balansert og objektiv vitenskap der variasjoner av meninger representeres.

Et eksempel på en «vitenskaplig» reklame fra FN:

Stikkord: , ,

Én kommentar to “Historien om revolusjonen innen antropologifeltet”

  1. Franz Boas – et liberalistisk ikon, men vitenskaplig en bløff | Altermedia Norge Says:

    […] mer davidduke.com Les også no.altermedia.info (No Ratings Yet)  Loading … SHARETHIS.addEntry({ title: "Franz Boas – et […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: