Rasen i Europa i lys av moderne antropologisk forskning og arkeologi

RaceDet lever fortsatt en myte om fysisk og kulturell dominans av den rene ariske (nordiske) typen blant andre europeere. Den ariske typen skal ha bidratt til spredning av den indo-europeiske kulturen i Europa og Vest-Asia, takket være sin overlegenhet. Norden anses av mange for å være den reneste bestanden av den «indo-europeiske rasen». Er denne raselæren fortsatt aktuell i dag sammenlignet med resultater av genetisk forskning og arkeologiske funn?

Europeisk genetikk er et spennende felt som i stadig større grad hjelper til å forklare arkeologiske gåter, og flere av de eldre teoriene viser seg å være svært utdaterte eller blir styrket. Selv om vi aldri får endelige svar og et krystallklart bildet av alle aspekter gjennom over 35 000 år av europeernes historie, begynner forskningen å gi interessante resultater.

IstidUnder den siste istiden samlet den europeiske populasjonen seg noen få steder i Europa – på den Iberiske halvøya, i Italia, på Balkanområdet og i det nåværende Ukraina.
Til denne perioden knyttes også dannelsen av betydelige fenotypiske variasjoner blant europeere, der en demografisk krise førte til et ekstremt naturlig utvalg. Dette har gjort europeere til et helt unikt folkeslag i verden på rekordkort tid.

Det er i Europa det første barnet med blå øyene så dagens lys. Det er fascinerende at alle europeere med blå øyene har en felles forfar som levde for bare noen tusen år siden.
eye-color-map-of-europeSelv om det finnes mange europeere med brune øyene, er blå øyene ikke et utdøende trekk blant det ureuropeiske folket, da de fleste i Sentral-, Nord- og Øst- Europa i dag er bærere av recessive gener for blå øyene. Den grå varianten av blå øyene (som har mindre melanin enn rene blå) er mest utbredt i Øst-Europa og så langt øst som til India, mens rene blå øyene er mest typiske for nordlige deler av Vest-Europa. Denne subtile balansen i øyefarger forstyrres svært raskt av immigrasjoner av ikke-europeiske folkeslag som bærer dominante gener. Disse dominante gener for brune øyene gir utelukkende brune øyene i flere generasjoner. Denne negative utviklingen observerer vi i dag USA.

Istiden var også en periode da den europeiske befolkningen ble delt i tre store genetiske grupper som tilknyttes det mannlige Y-kromosom – haplogrupper R1a, R1b og I.

R1aMap3R1a er mest utbredt i Øst- og Nord Europa: Øst-Tyskland (etniske sorbere, en slavisk gruppe) 64%, polakker 57%, ukrainere 54%, hvite-russere 51%, russere 50%, litauere 42%, østerrikere 30%,  kroater 30%, nordmenn 27%, svensker 20%, dansker 17%, tyskere generelt 17%, islendere 24%. Spredning av R1a til Vest-Europa tilskrives ekspansjonen av den norske befolkningen under vikingtiden. Denne haplogruppen er også oppsiktsvekkende vanlig på den indiske halvøya i de øvrige samfunnsklassene, opp til 70% av brahminer har denne haplogruppen (den høyeste indiske kasten), noe som kan forklares med lukket karakter av kastesystemet og/eller tidligere migrasjonsbølger i prehistorisk tid som vi vet svært lite om i dag.

400px-IE_expansionHaplogruppen R1a, anses av noen forskere til å ha oppstått i de euroasiatiske steppene nord for Svarthavet og den Kaspiske hav. Det er nettopp dette området som er en sterk kandidat for å være hjemlandet for det proto-indo-europeiske samfunnet. Utbredelse av R1a styrker kurganhypotesen til M. Gimbutas som plasserer indo-europeisk Urheimat i dagens Ukraina og Russland.

I østlige deler av Europa nord for Middelhavet knyttes spredningen og delingen av de indo-europeiske språk ofte til den snorkeramiske kulturen (i Skandinavia kalt stridsøks-kulturen). Den snorkeramiske kulturen er en sen-neolittisk arkeologisk kultur (ca. 3200 fvt./2900 fvt. to ca. 2300 fvt./1800 fvt.) i Mellom-, Øst- og Nord-Europa. Den snorkeramiske kulturen antas å gi opphav til proto-balto-slavisk, proto-germansk, og proto-keltisk språk (i Sentral-Europa).  Genetisk forskning av menn fra en tidlig fase av den snorkeramiske kulturen funnet i nåværende Tyskland bekrefter at de avdøde var bærere av R1a haplogruppen. Flere av kvinnene fra denne undersøkelsen hadde den mitokondriale DNA av haplogruppe K, utbredt i områder rundt Alpene, som tilskrives grupper av de første  jordbrukere. Ellers var mitokondrielt DNA  H til stede. Haplogruppe H er svært utbredt blant befolkningen i Vestlig Euroasia i dag (i gjennomsnitt 50%) og finnes så langt øst som til sentral Asia (8%).  Haplogruppe U er også representert, påvist hos store deler av jegerbefolkningen i prehistorisk tid, i dag sjelden i Europa unntatt finsk-ugrisk-talende i Nord-Øst Europa.

Var snorkeramiske menn og kvinner immigranter av ren «nordiske», langskallet type? Under neolittisk tid var mesteparten av europeerne av mellomskallede eller langskallede typer (Debets 1961:75). Skallene av mennesker fra den sofistikerte kulturen Urnemarkskulturen (som mest sannsynligvis representerer kontinentale keltere) er mellomskallede (Klug 1986:235). Kranier av mennesker fra den snorkeramiske kulturen funnet i dagens Polen og Litauen varierer fra langskallede gjennom mellomskallede til kortskallede typer (Cesnys 1991:11-12) Før den sen-neolittiske kulturen var det flere migrasjonsbølger innenfor det vestlige Euroasia. Biologisk ekspansjon av indo-europeiske stammer har foregått sammen med enorm kulturelt skifte nesten alle steder i Europa. Dette er mulig selv i områder langt vest, der en liten klasse av herskere tilpasser et gammelt samfunn til sine kulturelle standarder.

Den høye andelen av R1a i vestlige deler av slaviske områder er bevart til i dag, men lingvistikk peker på at baltiske språk, som utviklet seg i de mest isolerte nord-østlige deler av den snorkeramiske kulturen fra proto-balto-slavisk, er mest arkaiske av alle indo-europeiske språk i dag.

Hva med Vest- Europa?

Beaker_cultureKlokkebeger-kulturen fra sen neolitikum (ca.2800-1900 fvt.) førte til oppblomstring av bronsealdersk sivilisasjon i Vesten og antas å være denne kulturen som bidro til spredning av indo-europeiske språk i Vest- Europa. Graver fra klokkebegerkulturen viser at innvandrerne var en homogenisk, kortskallet, høy og kraftig bygget type.

Haplogroup_R1b_Y-DNA.svgR1b er tydelig utbredt i Vest- og Nord-Europa og synker mot Øst: baskere 92%, irer 90%, walisere 86% bretonere 83%, cataloniere 80%, skotter 77%, engelskmenn 76%, belgere 70%, franskmenn 67%, spanjoler 64%, portugisere 80%-60%, tyskere 45%, dansker 40%, østerrikere 38%, tsjekkere 35%, nordmenn 26%, svensker 20%, polakker 20%, grekere 14% og bare 2% i deler av Ukraina. R1b antas å være en haplogruppe som oppsto på den Iberiske halvøy under den siste istiden og mest sannsynligvis representerer områder der den pre-indo-europeiske mannlige befolkningen var dominerende.

Haplogroup_IHvilken gen kan omtales som spesielt typisk for Skandinavia, den nordiske? Haplogruppen I (Y-DNA), type 1 kunne bli kåret til den mest «nordiske». Den finnes hos ca. 40%  av norske menn, 44% svensker, 36% dansker, 33% islendinger, 30% tyskere , 20% polakker, 15% briter. Haplogruppen I «gjemte» seg i Balkan-området under istiden og finnes frem til i dag som I2 i Bosna-Hercegovina 48-73%, Kroatia 45-49%, Serbia 25%, Romania 20%, Ukraina 20%, Bulgaria 20%. Den nordiske utgaven av I – I1 finnes utelukkende i Europa.

Vi vet svært lite om utbredelsen av spesielle trekk som lys øyefarge eller lyst hår i prehistorisk tid, men disse er mest konsentrert i områder rundt Østersjøen. Hvilke arkeologiske kulturer disse trekkene var mest knyttet til i utgangspunktet er fortsatt ukjent og venter på nye avanserte genetiske undersøkelser, men myten om den rene vestlig-nordiske «rase» som sprer indo-europeisk kultur, har ingen forankring i moderne antropologisk forskning.

Til tross for enorm fenotypisk variasjon blant folkeslagene i Europa er det enighet blant genetikere at europeere er generelt svært homogeniske, med mindre genetiske avstander enn populasjoner på andre kontinenter.

Genetiske tester av den multikulturelle befolkningen i USA gir derimot veldig tydelige raseskiller, (til tross for en viss innblanding mellom europeiske og afrikanske grupper). Genetiske avstander mellom grupper fra ulike kontinenter er enorme og styrker teorier om at det finnes raser blant homo sapiens sapiens.

Dette opprinnelige europeiske biologiske mangfoldet med forskjellige hår- og øyefarger, samt den unike på verdensbasis svært lyse huden er i dag truet av den utenomeuropeiske innvandringen. Denne innvandringen kommer til å undertrykke recessive gener . Dersom innvandringen fortsetter, kommer den europeiske befolkningen til å bli forandret for alltid og langt mindre variert fenotypisk enn noensinne i historisk tid.  Genetisk forskning som endelig hjelper oss å danne et sikkert bilde av europeisk prehistorie kommer til å bli svært vanskelig, eller tilnærmet umulig å gjennomføre når flere ikke-europeiske folkeslag blandes i den opprinnelige europeiske befolkningene. Globaliseringen kommer til å frata oss muligheter til å forstå egen fortid, til å forstå vår plass og levnet i Europa.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Én kommentar to “Rasen i Europa i lys av moderne antropologisk forskning og arkeologi”

  1. Vitfus Says:

    Interessant artikkel, men den melankolske konserveringsholdningen i kommentarene stemmer jo ikke overens med det fakta sier om en stadig utvikling siden istiden. Ellers kan vi lese at Europa og Vest-Asia går over i hverandre genetisk sett, så tanken om særegne kontinenter stemmer heller ikke helt. Og når det gjelder kunnskap som kan hentes ut fra genetiske data, blir disse nødvendigvis mindre for hver blanding som skjer, uansett om det er mellom to blåøyde – blanding med afrikanere vil det være mye lettere å isolere og se bort fra, sånn sett. En kan jo se på det som et paradoks at de som svermer for et «fargerikt fellesskap» gjerne ser at vi med tiden blir likere genetisk sett, det er iallfall konsekvensen av tankegangen. Men det er ingen fare for at blå øyne forsvinner: i en homogen blandingspopulasjon der et recessivt gen utgjør en andel x (f.eks. 0,5) av den totale genmassen, vil med tiden x^2 (f.eks. 0,25) av populasjonen ha et par av det recessive genet og dermed framvise egenskapet genet bærer. (Men øyenfarge er litt mer komplisert enn dette.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: