Døde språk forteller oss om fortiden

Bilde 850Forskning: Døde språk gir nærhet til kulturer og mennesker som levde før oss, sier den svenske språkforskeren Ola Wikander og gir oss en tre tusen år gammel skapelsesberetning på akkadisk.

Språk som etruskisk, sumerisk, koptisk og gotisk kan nok være utdødd, men utgjør til sammen en stor database over menneskelig tenkning, mener Wikander.

I boka ”I døde språks selskap”, som nettopp har kommet ut i norsk oversettelse, gir han en introduksjon til et utvalg svært gamle språk fra vår kulturkrets.

Sprer kunnskap

Med god, gammeldags folkeopplysning som motivasjon har boka vært en suksess i Sverige, der den har solgt i nesten 20 000 eksemplarer. Forfatteren har store formidlingsevner og et stort engasjement.

– Tanken med denne boka er helt enkelt å spre kunnskap. Dette er noe jeg har holdt på med siden jeg var ung. Jeg vet jo hvor interessert jeg selv er, og hvor kult jeg synes dette er. Så da må det vel finnes andre også som mener det samme, sier Wikander til forskning.no.

27-åringen er prisbelønt av Svenska Akademien for sitt forfatterskap. Han veksler mellom å skrive skjønnlitteratur, oversettelser og doktorgrad ved Lunds Universitet.

Uvant tema
Vendingen i språkvitenskapen på 1900-tallet mot nålevende språk og språklige strukturer har gjort at studiet av for lengst utdødde språk har mistet sin dominerende rolle innenfor forskningen.

Samtidig har klassiske språk som gresk og latin fått mindre betydning i utdanningssystemet i Europa.

Det er få bøker av denne typen å gå til for unge og gamle som er interessert i språkhistorie, men ikke vil gå så langt som til å låne en akademisk avhandling om for eksempel hettitterrikets språk på Universitetsbiblioteket.

– Det ble nok skrevet flere bøker av denne typen på begynnelse av 1900-tallet, konstaterer Wikander.

Gir innsikt

Han understreker at det er mye å hente i de utdødde språkene.

– Gamle språk gir oss innsikt i mennesker som er helt fremmede for oss, sier Wikander.

Begrenser vi oss til å lese kun nålevende språk, får vi bare tilgang et par hundre år tilbake i tid. Tar vi med de utdødde språkene, kommer vi 5 000 år tilbake.

Wikander viser til at det å studere gamle språk er noe mennesker har gjort lenge. I historisk perspektiv er det snarere normen enn unntaket. Latinens rolle i Europa er et eksempel på det. Hebraisk, klassisk arabisk og gresk er andre eksempler.

– Det er vi som er ”de rare” fordi vi bare vil studere de nålevende språkene, sier han.

Les mer forskning.no

Stikkord: , , , , , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: