Islam som kulturelt fremmed element i Europa

image003

I noen antiliberale miljøer finnes det en tendens til å forsvare islam, som et mindre onde sammenlignet med en moralsk forfallen, moderne, vestlig verden. Er en slik innstilling riktig for en ekte europeer som setter høy pris på sin tradisjonelle kultur? Er det mulig å kritisere utbredelsen av islam uten å ty til forsvar av vestlig sekulær liberalisme?

Islam er en tvers gjennom fremmed kultur i den europeiske verden og kan på ingen måte forsvares som noe bedre for oss europeere. Tvert imot utgjør islam en fare for kontinuiteten av våre tradisjoner og verdensanskuelse.

Selve islams symbol – månen – er et symbol av nomader og jegersamfunn, der de brukte månen til orientering i Midt-Østen. Månen ble også til et symbol av de semittiske folkeslag. I den europeiske tradisjonen hadde månen mindre betydning enn solen.

SuncultSolen ble senere til et symbol av Krist, og solhjul funnet i slaviske områder bekrefter at den urgamle solkulten ble forent med den nye religionen (en lignende forening av to religioner har skjedd hos skandinavene også). Solkult er strengt forbudt i de semittiske religionene (religiøs reform innført av kong Josjia 600 fvt. som erklærte kulten ulovlig for semittene). Jordbruk og håndverk var tradisjonelt selve essensen av det europeiske, mens blant semittene har handel og bykultur en høyt status. Håndverk og jordbruk er lavstatusyrker for semittene.

Ingenting i islam har røtter i vår europeiske tradisjon, i motsetning til kristendommen i dag. Kristendommen assimilerte mange gamle elementer, for eksempel plassering og symbolikk av et hellig sted. Alteret og selve kirken samt graver plasseres mot øst, der hvor solen står opp. De burde også være plassert på det høyeste punktet i terrenget. Tradisjonelt kristne rettet sinne bønner mot øst, mot den reisende solen. Selve symbolikken i en kirke kan overføres til førkristen sacrum – en hellig megalittisk stein ble til alterstein, de hellige kilder ble til hellig vann, trærne som forener verdensdelene ble til enorme pillarer, også selve korset – den nye axis mundi. En rekke helgener forbindes med gamle europeiske førkristne guder og helter – hellig Eligius, hellig Martin, hellig Michael, hellig Lucia, hellig Hubert, hellig Georg, hellig Oswald, hellig Mikolai, og langt flere.

MariasiewnaSelv den liturgiske kalenderen har mye å gjøre med livsmønsteret til en bonde. I de katolske og ortodokse tradisjoner har vi en rekke små hellige dager gjennom året som er sterkt forbundet med forskjellige oppgaver i et bondesamfunn – Maria som beskytter av våronna og innhøstingen av urter og bær om sommeren, prosesjoner med hellige bilder rundt åkeren om våren, stor høstfest (som er så viktig at den til og med ble kapret av de ateistiske kommunistiske myndighetene og feiret med pomp og prakt tilsvarende 1. mai) og flere. Selvfølgelig også skikker rundt jul og påske er av førkristen karakter. I Hviterussland har vi offerskikker med tilkalling av ånder i forbindelse med Alle helgenes dag – 1. november kalt Diedy, da det spises og ofres mat på gravplasser, mat tilberedt på en rituell måte, for å markere overgangstiden mellom de levendes årstid (sommeren) og de dødes årstid (vinteren). Det er en fascinerende tanke at et slik gravoffer som har foregått frem til i dag i Hviterussland kan spores kontinuerlig tilbake til den neolittiske tiden da ofring av matvarer ved gravplasser tok også sted, selv om den sikkert har vært omdefinert flere ganger.

800px-Kurskaya_korennaya Religionsskiftet overførte mange verdifulle kultiske elementer fra den førkristne verden til en nytt kulturell sfære under nye definisjoner. Kristendommen ga nye navn til mange arketypiske europeiske guder og helter som hadde fått hundrevis av navn opp gjennom tidene, videreførte elementer fra førkristen kosmologi. Islam vil ta denne kulturelle kontinuiteten og rikdommen vekk fra oss og påtvinge sin rent semittisk religiøse verdensanskuelse og verdslig lov fra en profet uten europeiske elementer overhode.

Dyrene som erklæres urene i islam – hunder og griser – er tradisjonelt sett veldig viktige dyr i den europeiske kulturkretsen, både i førkristen tid og senere under kristendommen.

st_rochHunden er en trofast følgesvenn til tallrike guder og gudinner og fungerer som vakter på grensen mellom de levende og de dødes verden – hos grekerne, iranere, hinduer, ossetere, romere, keltere, germanere, slavene og baltere. Hundenes rolle var også å vokte husdyrene og flere steder i den indoeuropeiske tradisjonen var det underjordiske riket fremstilt som eviggrønne, fruktbare enger. Romerne betegnet hundene som beskyttere av husholdningen. I middelalderen ble hunder avbildet liggende ved føttene til sine eiere, følgesvenner mellom liv og død. Korstogsridderne ble også fremstilt med trofaste hunder. Hellig Rochus, hellig Bernhard, hellig Wendelin, hellig Margarete fra Cortona – alle hadde en trofast hund. I tallrike folkesagn over hele Europa hylles hunden for sitt mot i forsvaret av menneskets interesser.

freyrOgså grisen og villsvinet er viktige symbolske dyr i Europa. Et indoeuropeisk symbol på autoritet, kraft, mot og fruktbarhet. Et offerdyr eller et følgesdyr til gudene blant germanere, keltere, slavene, baltere, romere, indere, grekere. Villsvinet symboliserte i middelalderen kongenes gjestfrihet, samt ridderens mot.

Forestillinger av det guddommelige (i vår «moderne» tid Jesu, Maria, helgener, ikoner) er typisk europeisk tradisjon av førkristen karakter. «Avgudsdyrkelse» var nemlig strengt forbudt i den tidlige kristendom. Islam som en semittisk religion forbyr også strengt illustrering av det guddommelige og det finnes ikke alter i moskeer.

Selve tredelingen av det guddommelige i kristendommen (fader, sønnen og den hellige ånd) – er også et fjernt ekko fra den indoeuropeisk religion (trifunksjonelle hypostesen til Georges Dumézil), mens islam har sterk forakt for alt som ikke er monoteistisk.

Når det gjelder rusmidler, så har mange et falskt bilde av muslimenes avholdenhet. Til tross for at alkoholiske stoffer er forbudt, så er produksjon og handel med andre farlige narkotiske stoffer for folkehelsen som opium, heroin, hasjisj og khat en lang tradisjon i muslimske land. Albania, Kosovo og Tyrkia er inngangsdørene for disse narkotiske stoffene inn i Europa. Mer informasjon her: http://no.altermedia.info/?p=3357, http://no.altermedia.info/?p=5085

bellbeakerSelv om avholdenhet eller svært begrenset inntak av alkohol alltid er anbefalt og prisverdig, så må vi være klar over at alkohol som mjød, øl og vin i de sørlige delene av kontinentet, har en veldig lang tradisjon. Denne tradisjonen i den europeiske kulturen, som går tilbake til bronsealderen. Alkohol var et rituelt middel og inntak skulle være begrenset til spesielle seremonier, så oppfatningen om at alkohol kan brukes til alle anledninger er en feilaktig bruk av den kulturelle arven.

Et litt misforstått tema er frigjøringen av kvinner i Europa, kontra den strenge kontrollen over kvinnenes liv i islam. Kvinnen hadde tradisjonelt sett høyere status og mer frihet mange steder nord for Middelhavet enn i dagens islam. Under sharia kreves det fire øynevitner for å bekrefte en voldtekt. Uten fire mannlige vitner til stede blir saken behandlet som innrømmelse av utroskap og offeret blir straffet, ikke forbryteren. Ifølge «Rape, Zina and Incest», april 6, 2000 er 75% av kvinnene fengslet i Pakistan dømt for utroskap, fordi de ble voldtatt. Lovkodeks til langobarder sa at voldtekt, uberettiget mishandling eller tvangsgifting av kvinnen, var straffbart for mannen som hadde mund (rettslig myndighet) over det kvinnelige offeret. Kvinnen hadde som valg å komme tilbake til sin familie eller forbli under beskyttelse av en konge. Hos litauere, alemanere, bavarer og langobarder var erstatningsprisen (wergeld) for et uberettiget drap på en fri kvinne langt høyere enn for et drap på en fri mann. Til kontrast opplever 90% av moderne pakistanske kvinner vold i ekteskapet. ( Voilence against women in Pakistan», April 17, 2002 , Amnesty International).

Europeiske kvinner kunne vie sitt liv til en hellig kult og senere et kloster. Eldre kvinner i germanske, slaviske og baltiske stammer, særlig enker, var ganske «selvstendige» og var respektert som kloke og med synske evner. Blant langobarder, keltiske og slaviske stammer kunne kvinner søke beskyttelse hos stammens høvding eller konge, vekk fra sin familie eller ektefelle i tilfeller da disse hadde blitt sviktet grovt.

wedtapstrÅ kjøpe mund over en kvinne i Nord-Europa kunne koste mye, prisen var ofte så høy at en far til flere sønner kunne få en alvorlig finansiell belastning. Mieszko den første, den første historisk polske høvding, betalte (polsk wiano) 800 slaver til familien til en av konene sine (før han ble kristen). (Monogame ekteskap var derimot en norm i den slaviske kulturen i tidlig middelalder, polygami var forbeholdt høvdinger). Kvinnene både i den germanske og den slaviske tradisjonen hadde rett til sin egen del av eiendommen både fra faren (faderfio) og den nye ektemannen (morgingab), noe de ikke kunne bli fratatt. Til tross for mange klare, strenge krav om ekteskaplig trofasthet i det førkristne Europa, var ikke nødvendigvis ektemannens rett til kvinnenes mund absolutt og irreversibel heller. Selv i tilfellet der mannen hadde mistanke om utroskap og kvinnen nektet, kunne hennes familie velge å forsvare henne, hvis de mente dette var til fordel for dem. Kvinnen forble alltid en del av sin ætt. I patriarkatet i europeiske samfunn tilhørte den høyeste myndighetskraft ættens mannlige overhode (kvinnenes far eller bror), eller stammens høvding, konge. Men selv denne myndigheten var i visse tilfeller begrenset – en gravid kvinne var under spesiell beskyttelse og å straffe henne fysisk var ulovlig, selv for hennes far. Undersøkelser gjort i Egypt viser til kontrast at 41% gravide tennåringer ble slått og fysisk straffet av sine muslimske ektefeller. (Andrew Bushell, «Child marriage in Afganistan og Pakistan», America, March 11, 2002).

Araben al-Quasin besøkte slaviske land i midten av niende århundre. Han som muslim bevitnet sjokkert at det var mange ugifte mødre, da kvinnene som viste seg å være fruktbare var mer ettertraktet som ektefeller, enn «usikre» jomfruer. Også Cæsar beskriver keltiske kvinner som ganske «frigjorte» sammenlignet med romerske kvinner under hans tid. Dette står i sterk kontrast til den sterke besettelse med jomfruelighet i islam, der unaturlig barneekteskap er tatt som en selvfølge. I regler angående mannens muligheter til å ta skillsmisse leser vi: «Hvis du er i tvil angående disse av dine koner som have sluttet å menstruere, vet at deres venteperiode er tre måneder. Den samme tiden gjelder for disse konene som har ikke begynt å menstruere ennå» (Koran 65:4). Ayatollah Khomeini fortalte muslimer at å gifte bort en jente før puberteten er «en guddommelig velsignelse». Hans råd til fedre: «Gjør ditt beste for å forsikre deg om at dine døtre ikke ser sitt første blod i ditt hus».

MAL87783Den muslimske skikken med å gjemme hår og nesten all hud selv hos unge jenter, var også fremmed for mange europeiske førkristne samfunn. Tradisjonelt langt og godt synlig hår signaliserte at kvinnen var ugift. Påkledningen til Egvedpiken som døde sommeren 1370 fvt og klærne på kvinnelige statuer fra bronsealderen hadde aldri blitt akseptert i muslimske land (disse kulturelle skattene ville faktisk blitt ødelagt fordi de er umoralske i lys av Koranen). Et vakkert, langt og lyst hår, delikat, lys hud, samt proporsjonal figur er hyllet som skjønnhetsidealet. Skjønnheten var grunn til kvinnenes stolthet i mange europeiske myter og sagn.

Barn født utenfor ekteskapet av elskerinner (friller) kunne bli adoptert og guttene kunne få status som fullverdige arvtakere i Norge i middelalderen. En gammel norsk kodeks beskriver også at jenter som fikk barn utenfor ekteskapet var forpliktet til å si hvem faren var, hvis han nektet farskapet og å gifte seg med jenta, ble han kalt halvfar og betalte bidrag i ett år. Disse lovreglene stemmer ikke overens med det idealiserende bildet av førekteskapelig avholdenhet blant germanere skildret av Tacitus. Selv om mye av informasjon som han samlet der kan være riktig, så hadde han ingen bekjentskap til alle skikker blant alle de germanske, keltiske, slaviske, baltiske og finsk-ugriske (og muligens andre ukjente i dag) stammene som bodde i Magna Germania. Hans informasjon om forholdene langt utenfor romerrikets grenser på hans tid, (som i dagens Norge), var svært begrenset. Germania til Tacitus er ikke forstehåndsberetning og budskapet var sikkert preget av moralisering og svartmaling.

En universell lovkodeks som regulerer forholdet mellom kvinner og menn likt alle steder, som muslimsk sharia, var ikke typisk for de førkristne samfunn i Europa. Det fantes nemlig ingen skreven universell, religiøs lovkodeks og variasjoner var avhengig av avtaler innenfor de forskjellige stammene. Denne variasjonen i lovgivningen som vi finner i en rekke skriftlige kilder gjaldt lenge, selv i den kristne verden. Forskjellige etniske grupper hadde egne normer og kunne leve etter egne regler, selv i et multietnisk samfunn som byen Roma. På den annen side har vi også eksempler av multietniske sentra (for eksempel langs Østersjøen av slavisk-skandinavisk-baltisk karakter), som dannet selvstendige politiske enheter med eget lovverk. Grunnleggende kulturelle likheter har gjort en slik sameksistens mulig mange steder. Det var først høvdingenes ambisjoner om statsdannelse som begynte å forandre Europas geopolitiske bilde og ga tydelige grenser.

I dag derimot plasseres ikke lenger forskjellige europeiske grupper, men mennesker fra hele verden i et felles samfunn med ett lovverk og det forventes at alle skal være fornøyde. I Europa er muslimer den mest tallrikke fremmede gruppen som får bosette seg . Oppfatningen om at islam ikke er problemet for oss er en vrangforestilling. Den norske kirken er ikke lenger appellerende for folk flest http://no.altermedia.info/?p=5990 og opplever en krise på lik linje med andre vestlige kirker. I sin søken etter å rette seg etter det liberalistiske og multikulturelle samfunnet har kirken mistet sin karakter og tidligere betydning som åndelige ledere og normgivere for en etnisk gruppe. Storbritannia opplever at kirkene fjernes for å gi plass til nye moskeer. http://no.altermedia.info/?p=3511, http://no.altermedia.info/?p=1079, http://no.altermedia.info/?p=4563, http://no.altermedia.info/?p=3216

footballDe få som motsetter seg islam i Vest-Europa gjør det på liberalistisk grunnlag og vil ha integrering og et identitetsløst, sekulært samfunn. Menneskets trang til å danne grupper kontrolleres ved å stimulere til dannelse av «supporterkultur» i sport som som skal fungere som en trygg ventil for de identitetssøkende. Denne økende krisen sammen med den enorme kraften i islam, som får styrke seg hver dag med økende antall immigranter, utgjør en farlig kombinasjon for fremtiden. Muslimene får kravene sine oppfylt her i Vesten og vi blir tvunget til å tilpasse oss de fremmede. Islam er svært ekspansiv og kompromissløs og dette er ofte et glemt faktum. Mange er naivt overbevist om at alle mennesker i verden kan leve i harmoni under samme tak, da alle sies å dele «de samme universelle verdiene». I morgen kan vi våkne opp til en ny verden, fremmedgjort i egne hjem, der sharia er påtvunget oss som de nye menneskerettigheter til alle. Den eneste riktige religionen i Norden – islam, det kan være hverdagen for våre etterkommere med dagens utvikling.

pristinaEuropeere på kontinentet fikk et forvarsel og måtte før mobilisere til forsvar for sin identitet mot de fremmede kreftene. Balkan er delvis okkupert av islam og minner oss om at en tyrkisk minoritet islamifiserte kristne nasjoner som var kulturelt svekket. Konstantionpel (Miklagard) – et stort stykke europeisk storhetstid og kultur ble revet bort. Den enorme kirken Hagia Sophia, som bærer tegn etter vikingenes opphold for over tusen år siden, har blitt forandret til en moske. Den gamle Antolia (Tyrkia i dag), Iran og indoeuropeisk Sentral Asia er borte fra oss for alltid. Uansett hvilken etnisk gruppe muslimene skulle tilhøre, så representerer de en helt fremmed og svært mektig religion i dag. Etablering av islam som hovedreligion flere steder i Europa ville bety et uerstattelig tap av tusenvis av år med kultur som definerte oss. Vi kommer til å bli et langt fattigere folk når alt det gamle må vike for islam. Å forsvare utbredelse av islam i Europa, som står i sterk kontrast til det tradisjonelt europeiske, betyr å trakke ned på sin egen kulturelle arv med selvforakt. Hva skal vi gjøre? Ikke ignorer problemet. Ikke la sekulære liberalister ha enerett til kampen mot islamisering av Europa. Vi må sørge for å holde kunnskapene levende om alt det positive i den skandinaviske, germanske og europeiske kulturen, vi har tilgang til mer samlet informasjon gjennom tidene er noen gang før. Vi må bekjempe den sløvende popkulturen og hjernevaskingen fra Hollywood. Vi må la oss inspirere av fortsatt levende religiøsitet og kollektivisme hos andre kristne europeere, de står oss mye nærmere kulturelt enn det fremmede islam. Vi må oppmuntre til stoltheten, øke entusiasmen og bekjempe nådeløst Vestens selvforakt over sin kulturelle fortid. Vi kan alle gjøre noe hvis vi bare vil!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: