Posts Tagged ‘mødre’

De glemte mødre

oktober 28, 2009

Mor og datterAftenposten: Kåre Willoch påpeker den enorme forskjellen i økonomisk støtte til nybakte mødre (19.oktober). Takk, Willoch, for at du taler de glemte mødrenes sak! Foreldre med høy inntekt blir lovet mer støtte i statsbudsjettet, mens de med lav inntekt i realiteten får enda mindre. Hvis mor tjener godt, kan hun få opptil 400000 kroner fra folketrygden (i tillegg får mange full lønnskompensasjon fra arbeidsgiver). Hvis mor ikke har tjent nok til å motta foreldrepenger, får hun 35000 kroner i engangsstønad. Dette er en soleklar urettferdig fordeling av foreldrepenger. Er denne politikken en løsning på vår tids utfordring?
Radikal endring.

Saken er at fødselsmønsteret har endret seg radikalt de siste 40 årene. I 1970 var det i aldersgruppen 20-24 år 168 fødsler pr. 1000 kvinner pr. år. I 2007 var det 60. Samtidig har det i samme periode vært en betydelig økning i fødselsraten i aldersgruppen 30-34 år fra 84 fødsler til 123 fødsler pr. 1000 kvinner pr. år.
Inntekt viktig.

Forskning ved Universitetet i Oslo, ved professor Anne Eskild, tyder på at både utdanning og alder har stor betydning for valget om å få barn eller ikke. Begge faktorene er nært knyttet til inntekt. I en undersøkelse fra Oslo for perioden 2000-2002 endte over halvparten av påbegynte svangerskap blant etnisk norske kvinner under 25 år i provosert abort. I aldersgruppen 30-39 år var det mer enn dobbelt så mange barnefødsler og halvparten så mange aborter som blant kvinner under 30 år. Kvinner med høy utdanning ble oftere gravide og tok sjeldnere abort enn kvinner med lav utdanning. Resultatene fra en annen studie tyder på at dette gjelder generelt, og at det ikke er et isolert Oslo-fenomen.

Les mer aftenposten.no

Kåre Willoch: – Vi bør øke pengestøtten til fattige unge mødre radikalt

august 4, 2009

Mor og datterAftenposten: Barnefødsler. «Det er et mål for Regjeringen at folk skal få barn når de vil ha barn. Det er først og fremst et personlig valg for hvert par.» Dette uttalte barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt til Aftenposten lørdag 11. juli. Det er sikkert bred enighet om at det burde være slik.

Men hvis man vil gjøre målet om fritt valg på dette livsviktige område til virkelighet, må man forandre deler av familiepolitikken. I dag diskriminerer den kraftig mot dem som gjerne vil ha barn før de har rukket å sikre seg en plass i yrkeslivet utenfor hjemmet. Samtidig kan belønningen for å utsette fødsler bli stor.

De som får barn før de har rukket å få arbeidsinntekt av betydning, får bare en liten brøkdel av de fødselspengene som de bedre stilte får. Og selv om en kvinne som ønsker barn, har egen inntekt, fører regelverket til at hun kan få meget mer fødselspenger hvis hun utsetter de ønskede barna, til hun har fått høyere inntekt.
Diskriminering.

Dette stemmer jo ikke med målet at «folk skal få barn når de vil ha barn». Dessuten medvirker diskrimineringen mot dem som har lav inntekt til at det fremdeles fødes færre barn enn det som er nødvendig, dersom man vil hindre nedgang i den arbeidsdyktige delen av befolkningen på lengre sikt. Alternativet til flere fødsler blir mer innvandring. Disse fremtidsproblemene er meget større i mange andre land, men det gir dårlig grunn til ikke å løse dem hos oss.

Noen tall forteller litt om hvor sterk denne diskrimineringen mot de fattigste mødrene er. Fødselspenger til en mor som ikke hadde rukket 6 måneders lønnet arbeid før fødselen, er 35263 kroner. Men dersom mor har inntekt over 6 ganger grunnbeløpet, får hun 356684 kroner i fødselspenger. Med andre ord: De fattigste får under 10 prosent av det som de best stilte får.

Aborttallene tyder på at den lave stønaden til de fattigste fører til at skremmende mange unge gravide rett og slett ikke ser seg i stand til å bære frem et barn, selv om de ønsker at de kunne ha gjort det. Og de vet jo at abort, og fødsel noen år senere, kan føre til opptil tidobling av støtten fra staten. Fritt valg av tidspunkt for å få barn, kan man vel ikke kalle dette. De ikke-økonomiske problemer som dette kan føre til, fortjener også mer oppmerksomhet enn de har fått.

Les mer Aftenposten